Realitetssjekk

Man hører stadig snakk om at man må jobbe for å bli den beste versjonen av seg selv, gjerne en enda bedre versjon. Vi skal yte maks og være den beste versjonen både på jobb, skole og i fritiden. Vi må stadig streve etter å bli bedre og «levere» mer. 

Men, det er jo ikke mulig å få til sånn i virkeligheten. Det er kanskje ikke noe rart om folk får problemer og møter veggen. Og for mange av oss er det nettopp hesten som gjør at man holder koken gjennom dagene – ikke fordi vi stadig strever etter å bli best, men fordi våre hester tar oss for den vi er, her og nå. 

Hester er flokkdyr og er av natur i stand til å forholde seg til individer med forskjellige egenskaper og personligheter. De har ikke noen problemer med å forholde seg til at individer ikke er perfekte. De har vel neppe noe forhold til det å være perfekt i det hele tatt.  

Det viktigste vi kan gjøre for hestene våre er å ikke straffe dem for våre feil og mangler. Vi må ta en realitetssjekk og bli bevisst på hva vi kan og ikke kan, hva kroppen vår takler og hva den ikke takler. Vi må ta hensyn til situasjonen slik den er akkurat nå – ikke hva den var i går eller hva den burde være i en eller annen ideel verden som aldri kommer til å finnes.

Ofte så ber vi hestene våre om å gjøre ting som er fysisk umulig. Vi sitter ofte i veien, enten fysisk eller psykisk, for at hesten skal kunne gjøre det vi ber om. Typiske eksempler er galopp eller hinderhopping. Småjentene vil så gjerne galoppere på ridetimen, eller hoppe et hinder. De maser på hesten for å få den til å løpe, men innerst inne er de redde og kroppen deres vet at de ikke har fått balanse og nok trening enda til å kunne gjøre det trygt. Hvordan skal hesten kunne forholde seg til slike motstridende signaler?    

For oss voksne er det ofte kroppens begrensninger som skaper problemer. Hjernen vet hvordan man skal gjøre en øvelse, følge hestens bevegelser over et hinder eller sitte ned i trav. Men kroppen er for stiv til å få det til. Og kroppskontroll er vanskeligere jo mer bevegelse det er i hesten. Det er lettere å sitte på i skritt enn i trav eller galopp. Det er ofte lettere å få til kroppskontroll på en islandshest enn en stor hest med mye bevegelser slik som en traverhest eller varmblods ridehest. De som rir forskjellige hester merker ofte at de synes det er lettere å få til ting med en hest enn med en annen. Og det interessante er jo at forskjellige mennesker ikke synes den samme hesten er «fin å ri». Vi har forskjellig kroppsfasong og rytme i kroppen vår. Mens noen synes det er lettere med store langsomme bevegelser, synes andre at korte, kjappe bevegelser er bedre å sitte på.     

Kanskje spesielt for de som rir på kurs med forskjellige hester så er det også lurt å være klar over dette så de ikke føler seg ubrukelige om de får en hest de får problemer med å sitte på. Og noen ganger er det ikke hestens bevegelser eller størrelse som skaper problemer heller. Det kan være salen som ikke passer til din kropp og som gjør det fysisk umulig å sitte riktig og følge bevegelsen.    

Fokuser på det du får til med den kroppen du har og den kroppen hesten har i dag. Også hester har gode og dårlig dager. Vær klar over begrensningene dine og hvordan du kan være i veien for hestens mulighet til å få til ting. Da vil du ha mer glede av de tingene dere faktisk får til, du slipper å bli frustrert og hesten slipper å få skylda for det dere ikke mestrer akkurat nå. Med en bevisst tilnærming til dette, hvor du starter med det dere realistisk kan få til i dag, for eksempel med å ri lett istedenfor å sitte ned i trav, så kan det absolutt tenkes at vanskelighetsgraden gradvis kan økes. For positive opplevelser gjør at komfortsonen vokser, både fysisk og psykisk. Men, kan den ikke det i dag, så ta et steg tilbake og gled deg over det dere kan få til i dag.