Om å lære

Alle mennesker er forskjellige og vi lærer på forskjellige måter.

Generelt så kan man si at hvis man tar en gruppe med ti rideskoleelever så kan man regne med at det bare er to av disse ti elevene som klarer å lære en øvelse ved å høre en beskrivelse av øvelsen og deretter utføre den. Og det er jo dette som er den tradisjonelle måten å lære bort ridning på.

De fleste, seks av ti, lærer ved å se på hva de andre gjør og herme etter dem.

De siste to elevene lærer gjennom å oppleve og kjenne. Det vil si at de lærer ved å føle hva hesten gjør. Forhåpentligvis gjør hesten det samme som de andre hestene, men gjør den ikke det, er det ikke sikkert at de får den samme oppfattelsen av hva en øvelse innebærer som de andre elevene.

Siden tidlig på 90-tallet har det eksistert forskjellige diskusjonsgrupper på internett med muligheter for å komme i kontakt med hestefolk over hele verden og få innblikk i ting man ikke engang hadde hørt om tidligere. Etter hvert ble nettet  en kakofoni av god informasjon, men også masse feilinformasjon og forstokkede meninger. Noen instruktører begynte da å skape sine egne kurs på nettet hvor deltakerene betalte for å være med. Dermed fikk man med de som var interessert i å lære noe og fikk luket bort besserwissere som egentlig ikke var interesserte i å bidra positivt.

Etter pandemien har teknologien for dette med å lære på nett blitt tilgjengelig for mange, med både "live" webinarer og ridetimer "online", diskusjonsgrupper og mulighet til å se opptak av forelesninger og videoer. For oss mennesker har dette blitt en ny måte å lære på. Ridning er fremdeles en fysisk føle, prøve og trene aktivitet og forskning har vist at barn lærer bedre ved å skrive selv på papir enn på skjerm. Men mulighetene nettkursene gir oss til å både se, høre og spørre – samt se og høre ting om igjen flere ganger - gir oss mange verktøy vi kan ta med oss ut til hestene. De gir en også muligheten til å velge en instruktør og å bli kjent med og diskutere med folk med de samme verdiene som seg når det gjelder ridning og hestehold uten at de nødvendigvis behøver å holde til på samme stall eller i nærheten.

Tradisjonelt har mange instruktører gjort elevene nærmest "avhengig" av seg i den forstand at de hele tiden forteller eleven hva man skal gjøre uten å forklare hvorfor eller gi verktøy til å kunne utvikle seg selvstendig. Ved kurs på nett må man ta ansvaret for sin egen ridning og sin egen utvikling. Man har ansvaret selv for å ta med seg det man lærer ut til hesten og prøve det ut i praksis – for å virkelig lære å mestre det, ikke bare vite om det inne i hodet. Man får også en selvstendighet, både til å forkaste ting man ikke liker eller som ikke fungerer og til å kunne ta med seg videre det som passer for seg og sin hest i den situasjonen man er i nå.

Lykke til med læringen – og velkommen til oss på https://www.enjoyhorselife.no/

Tekst: Frøydis Solaas