Tilvenning

For mange år siden var jeg på et kurs i Natural Horsemanship hvor vi fikk se en video av den amerikanske veterinæren og hestetreneren Robert Miller som demonstrerte såkalt «imprint trening» av et nyfødt føll. Konseptet gikk ut på at man, før føllet reiste seg opp etter fødselen, skulle holde det fast og venne det til å bli tatt på over hele kroppen og på den måten venne det til den håndteringen det vil møte senere i livet.

I dag vil vel de fleste synes den metoden der var i drøyeste laget og med dagens kunnskap om innlæring og hesters natur kunne finne mer humane og hestevennlige måter å drive tilvenning på. 

Men, noe som kursholderen sa, spesielt med tanke på at det var flere av de som deltok på kurset som drev med oppdrett, har jeg tenkt mange ganger etterpå at er viktig, og det var at det beste en oppdretter kan gjøre for at de hestene de skal selge kan få gode liv senere, det er å lære dem de grunnleggende tingene en hest må kunne mens de er små.

Lære å bli tatt på, bli hentet ute og ha på grime, bli leid ut og inn, stå bundet, stå i boks, ha ting som dekken ol på kroppen, løfte ben og hovstell. At de ikke skal gå oss ned og ikke kan hoppe opp i fanget vårt hvis noe er farlig. Det blir fort en lang liste av ting som hestene ikke er født med kunnskap om og som de må venne seg til og lære for at de skal slippe å komme opp i en masse problemer i sitt samliv med oss mennesker senere – og det før vi i det hele tatt begynner å lære dem den jobben vi vil at de skal ha her i livet.

Alle hester, uansett hva de skal brukes til og hva slags mennesker de møter senere vil få det lettere om de har lært disse tingene. Kommer de til mennesker med røffe treningsmetoder, så vil de i hvert fall slippe å stadig bli «satt på plass» i den daglige håndteringen i stallen. Kommer de til velmenende men ukyndige mennesker vil sjangsen for at de skal ende opp som uhåndterlige kasteballer som går fra eier til eier bli mye mindre. Og for alle oss andre, som mer eller mindre greit lærer oss å leve med vår hest sine særegenheter, så vil hesten vår før eller senere måtte bli håndtert av veterinærer, hovslagere eller andre fagfolk innen hestebransjen som ikke synes det er like stas med hester som har egne meninger om håndteringen. Du sparer hesten og deg selv for mye styr og trøbbel hvis du venner den til ting som å stå bundet og å stå med foten opp for hovstell.

Og selv om du ikke har hesten på boks til vanlig og ikke bruker å kryssbinde den på stallgangen, så kan det være situasjoner hvor hesten trenger å kunne det, slik som eksempelet på bildet hvor Vanjar fikk kolikk fordi han hadde drukket for lite og måtte stå stille på stallgangen og få væske intravinøst.